Endringer i Regnskapsloven for 2025 er en sentral del av norsk næringsliv, og legger grunnlaget for korrekt og åpen rapportering. Her er årets endringer du må være obs på.
I år trer nye endringer i kraft, noe som kan få betydelige konsekvenser for både små og store virksomheter. Det handler om mer enn å oppfylle nye krav; endringene påvirker hvordan selskaper planlegger, rapporterer og tilpasser seg et stadig mer regulert marked.
Å holde seg oppdatert på regnskapsloven er avgjørende for å sikre etterlevelse og konkurranseevne i en tid med skjerpede krav til bærekraft og åpenhet. Her kan du lese alt du trenger å vite om årets oppdateringer.
Les også: Hva er GRFS? (God regnskapsføringsskikk)
Innhold:
- Bakgrunn for endringene i regnskapsloven
- Oppdaterte regnskapsstandarder
- Nye krav til bærekraftsrapportering
- Nye definisjoner av virksomhetsstørrelse
- Konsekvenser for norske bedrifter
- Slik forbereder du deg på endringene
Bakgrunn for endringene i regnskapsloven
Endringene i regnskapsloven for 2025 er resultatet av en ekstensiv utvikling både internasjonalt og nasjonalt, der behovet for harmonisering av rapporteringsstandarder har blitt stadig mer presserende.
EU har spilt en sentral rolle i dette arbeidet gjennom flere år, der vedtakelsen av Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) i april 2021 er en milepæl.
Direktivet stiller omfattende krav til hvordan virksomheter skal rapportere om bærekraft, klimarisiko og sosialt ansvar. For Norges del innebærer EØS-avtalen en forpliktelse til å implementere CSRD, noe som allerede har ført til vesentlige revisjoner av regnskapsloven.
Målet er å gi investorer, finansielle aktører og interessenter tilgang til sammenlignbar informasjon som kan brukes til å fatte velinformerte beslutninger.
Norge planlegger en trinnvis implementering av disse reglene fra regnskapsåret 2024 (rapportering fra 2025), med krav som særlig treffer store foretak av allmenn interesse, definert som selskaper med over 500 ansatte.
Det økende presset fra kunder, investorer og myndigheter på å levere omfattende bærekraftsdata er en annen viktig drivkraft bak endringene. Mange norske bedrifter møter allerede rapporteringskrav fra sine internasjonale samarbeidspartnere.
For små og mellomstore bedrifter kan dette virke overveldende, men samtidig åpner det for muligheter til å bygge tillit, tiltrekke seg investeringer gjennom bedre rapportering og styrke sin posisjon i et marked som i stadig større grad verdsetter bærekraft og transparens.
Les også: Styringsinformasjon: Optimal verdiskaping for din bedrift gjennom presis regnskapsføring
Oppdaterte regnskapsstandarder
Fra 2025 introduseres omfattende endringer i norske regnskapsstandarder, som vil berøre både små og store virksomheter. Hovedmålet er å sikre en fremtidsrettet og robust ramme for regnskapsføring som gir verdi til bedrifter i en stadig mer globalisert økonomi.
En sentral nyhet er oppdateringene til forenklet IFRS, beskrevet i regnskapsloven § 3-9. Disse endringene gir små og mellomstore bedrifter muligheten til å benytte enklere regnskapsprinsipper som samtidig oppfyller internasjonale krav.
I tillegg innebærer endringene skjerpede krav til noteopplysninger, der § 7-1 nå spesifiserer at noter skal inkludere mer detaljerte forklaringer om virksomhetens finansielle risiko. Dette omfatter blant annet valutarisiko og kredittvurderinger.
I tråd med den teknologiske utviklingen er det også gjort betydelige justeringer i bokføringsstandardene. Disse omfatter blant annet sikring av regnskapsmateriale, elektronisk fakturering, dokumentasjon av balansen og bruk av automatiserte systemer.
Samtidig blir en ny versjon av SAF-T-formatet obligatorisk fra 1. januar 2025, noe som stiller krav til oppdaterte regnskapssystemer og korrekt mapping av data. Dette krever tett samarbeid mellom bedrifter, systemleverandører og regnskapsførere, som spiller en nøkkelrolle i å sikre en smidig overgang.
For små foretak er det også innført oppdateringer i NRS 8, som regulerer god regnskapsskikk. Blant de viktigste endringene er fjerning av ekstraordinære poster i resultatregnskapet og tydeligere retningslinjer for hvordan utviklingskostnader skal avskrives. Disse justeringene forenkler praksis og sikrer bedre transparens uten å pålegge unødvendige administrative byrder.
Endringene i regnskapslovgivningen strekker seg også til årsregnskapets struktur. Dette inkluderer tilpasninger til formatkravene i § 6-1, noe som ofte krever oppgradering av eksisterende regnskapssystemer.
Til sammen representerer disse endringene ikke bare en utfordring, men også en betydelig mulighet for norske bedrifter. De gir grunnlag for bedre økonomisk styring, økt internasjonal konkurranseevne og en mer effektiv regnskapspraksis.
Les også: Årsregnskap: Alt din bedrift må huske før årsavslutning
Nye krav til bærekraftsrapportering
Fra regnskapsåret 2024 innføres trinnvise regler for bærekraftsrapportering, med mål om å gi tydeligere og mer sammenlignbar informasjon om selskapers påvirkning på miljø, mennesker og samfunn.
De nye reglene er forankret i regnskapsloven og verdipapirhandelloven. De innebærer gradvis utvidelse av rapporteringspliktene, med ulike krav avhengig av selskapstype og størrelse:
- 2024 (rapportering i 2025): Gjelder store foretak med flere enn 500 ansatte og foretak av allmenn interesse.
- 2025 (rapportering i 2026): Omfatter øvrige store foretak og morselskaper i store konsern.
- 2026 (rapportering i 2027): Gjelder noterte små og mellomstore foretak, samt mindre finansforetak.
- 2028 (rapportering i 2029): Gjelder visse filialer og datterselskaper av tredjelandsforetak.
Selskaper må rapportere etter prinsippet om dobbel vesentlighet, som krever informasjon om hvordan bærekraftsforhold påvirker virksomhetens økonomiske situasjon og hvilke konsekvenser virksomheten har for miljøet og samfunnet.
Rapportene skal inkludere data om klimagassutslipp, energiforbruk, tiltak for å redusere karbonfotavtrykk, og sosiale faktorer som arbeidsforhold og menneskerettigheter.
Kravene omfatter også spesifikke mål og indikatorer som følger av de europeiske rapporteringsstandardene (ESRS), utarbeidet for å harmonisere rapporteringen på tvers av sektorer og land.
Noterte små og mellomstore selskaper får enklere rapporteringskrav, noe som inkluderer bruk av forenklede standarder. Disse standardene er utviklet for å balansere mellom å gi nødvendig informasjon og redusere den administrative belastningen for mindre aktører.
De nye kravene medfører at norske selskaper kan oppnå bedre anerkjennelse i internasjonale markedet dersom de oppfyller disse standardene.
Les også: AI og regnskap: Slik forenkles din regnskapsføring med kunstig intelligens
Nye definisjoner av virksomhetsstørrelse
Regnskapsloven for 2025 introduserer oppdaterte kriterier for klassifisering av virksomhetsstørrelse, som følger av § 1-5 i loven. Små, mellomstore og store foretak vil nå bli definert basert på justerte terskelverdier knyttet til omsetning, balansesum og antall ansatte.
For små foretak fortsetter de unntakene som er tilgjengelige for små foretak i henhold til § 3-1 og § 3-2. Dette inkluderer blant annet muligheten til å unnlate utarbeidelse av kontantstrømoppstilling og konsernregnskap, med visse forbehold for datterselskaper som er børsnoterte eller tilsvarende.
Disse unntakene er spesielt viktige for små virksomheter, da de reduserer den administrative byrden og gir en mer tilpasset rapporteringsprosess for denne gruppen.
Videre gir § 3-1 små foretak adgang til å følge unntaksbestemmelsene som fremgår av loven, noe som inkluderer enklere krav til noteopplysninger og muligheten til å tilpasse rapporteringsnivået til foretakets størrelse og kompleksitet.
Disse lempingene er designet for å støtte små foretak i å fokusere på sin kjernevirksomhet, uten å bli overveldet av omfattende rapporteringskrav.
For mellomstore og store foretak skjerpes kravene til detaljering i årsregnskap og noter. Dette omfatter blant annet plikten til å rapportere vesentlige transaksjoner med nærstående parter, som spesifisert i § 7-31b.
Disse opplysningene skal gi en bedre forståelse av foretakets økonomiske relasjoner og risikoeksponering.
Les også: Med outsourcing til RegnskapPluss kom Skovly-gruppen på rett kjøl
Konsekvenser for norske bedrifter
Endringene i regnskapsloven for 2025 vil få ulike konsekvenser for små, mellomstore og store bedrifter. For små bedrifter kan de oppdaterte definisjonene av virksomhetsstørrelse og forenklede rapporteringskrav gi en betydelig reduksjon i administrative byrder.
Dette gir mer tid og ressurser til å fokusere på kjernevirksomheten. Vi i RegnskapPluss kan hjelpe deg med å identifisere og maksimere fordelene ved endringene i regnskapsloven. Ta kontakt med oss i dag for å sikre at bedriften din drar full nytte av mulighetene.
Mellomstore og store selskaper vil derimot oppleve strengere krav til rapportering, spesielt på områder som bærekraft og detaljering i finansielle noter.
Dette kan kreve store investeringer i nye systemer og kompetansebygging, noe som innebærer en økning i kostnader på kort sikt. På lang sikt kan derimot forbedret rapportering styrke tilliten fra investorer og interessenter, noe som øker selskapets attraktivitet i markedet.
Økt transparens og bedre rapportering kan også gi bedrifter et konkurransefortrinn. Investorer og kunder verdsetter åpenhet, og selskaper som møter de nye kravene på en profesjonell måte, kan forbedre sitt omdømme og tiltrekke seg nye forretningsmuligheter.
Les også: Regnskapsfører: Når bør din bedrift benytte et regnskapsbyrå
Slik forbereder du deg på endringene
For å tilpasse seg de nye kravene i regnskapsloven for 2025 er det viktig å starte forberedelsene i god tid. Her er noen praktiske steg som kan hjelpe deg med omstillingen:
- Gjennomgå eksisterende rapporteringsrutiner: Kartlegg dagens praksis og identifiser områder som trenger forbedring. Dette inkluderer å vurdere om eksisterende systemer er i stand til å oppfylle kravene til ESG-rapportering og oppdaterte regnskapsstandarder.
- Implementer bærekraftsstrategier: Etabler klare mål og rutiner for å samle inn data om bærekraftsindikatorer. Dette kan inkludere klimagassutslipp, energiforbruk og sosiale faktorer som mangfold og arbeidsforhold.
- Bruk digitale verktøy for effektiv rapportering: Investering i moderne regnskapssystemer som kan håndtere komplekse krav til rapportering er avgjørende. Dette inkluderer systemer som kan generere standardiserte rapporter og automatisere beregninger.
- Samarbeid med revisorer og regnskapsførere: Eksperter kan gi verdifull innsikt i hvordan man tolker og implementerer de nye kravene. Dette kan minimere risikoen for feil og sikre en smidig overgang.
Ved å følge disse stegene kan virksomheter sikre at de oppfyller kravene i regnskapsloven for 2025 og styrke sin posisjon i markedet.
Les mer: Regnskap bedrift: 12 punkter for å velge riktig regnskapsbyrå